Nytt kamera og objektiv

Det har vært stille i en lengre periode, men har vært ute på jakt og turer i høst selv om jeg ikke har skrevet noe om det. Det som er mest spennende for øyeblikket er pakken som kom i posten forleden dag. Nytt kamera, og nytt objektiv. Jeg har anskaffet et Nikon d7200, som er kjærkomment etter det gamle Nikon d3000 som jeg har brukt de siste 6 årene. Jeg kjøpte samtidig Nikon sitt nye objektiv 200-500mm f/5.6E ED VR.

Jeg har fått prøvd det et par dager, og jeg etablerte en foringsplass i egen hage, samt at jeg får bruke en annen plass også med skjul her i bygda. Legger ved et par bilder tatt med det nye utstyret. Så nå har det åpnet seg en ny verden når man har fått mer brennvide å leke seg med. Jeg hadde bare et 200mm objektiv før dette.

Granmeis

Granmeis

Kjøttmeis

Kveldstur etter ørreten

Kaffebål ved Jarptjønna

Kom opp til Vera forholdsvis sent på kvelden etter å ha vært på bursdag til nevøen som ble 11 år. Så med magen full av pizza ankom jeg Grasholtjønna som er utgangspunktet.

Jeg bestemte meg for å gå til Jarptjønna. I dag måtte jeg ha fisk, har tross alt ikke fått ørret enda i år. Dessuten var jeg karåt og takket nei til fisk fra far min da jeg sa jeg ikke spiste garnfisket fjellfisk. Så fisk måtte jeg få.

Kom opp til tjønna, og jeg rigget på med mark. Fikk slengt uti to stenger med mark mens jeg samlet litt ved og så meg litt rundt om i området med kameraet. Dessverre var det flatt lys og litt for mørkt, så det ble ikke de helt store bildene. Men moro lell.

Flåtjønna

Jeg fyrte opp bål og kokte kaffe på svartkjel. Du verden noe så godt. Der satt jeg og bare nøt lyden av fugler og den lille vindtrekken som var.

Snart koker det i svartkjelen

Ingenting på marken. Helt urørt. Makan. Jeg ladet på med en svart og gull panther martin spinner på den ene stangen. Da ble det selvsagt helt, helt vindstille og tjønna lå som et digert speil uten den minste antydning til at noe ville bryte vannskorpa.

Jeg begynte å kaste med 4 - grammeren uansett om det ble litt bråk og den plasker godt. Så bet den plutselig, og jeg var så heldig å få 4 ørreter. Det ble ingen store kamper, da den største var 2,7 hekto, og den andre bikket såvidt 2 hekto. De ble med hjem og de to siste ble igjen.

Endelig fisk på land

Var ikke av den helt store sorten.

Jeg mistet også et par fisker, noe som var irriterende da de var fine matfisker et par av dem. Men, litt rusten og dårlig mothugg så blir det gjerne slik.

Men, når sant skal sies, så var det deilig å endelig få fisk selv om det ikke var av den store sorten. Til helga blir det en ny tur her i Verdal og verdalsfjella, og da, da skal større fisk til pers.

Takk for turen!

Hermannssnasa 2015

Hermannssnasa

Et nytt forsøk på Snasa i år. I fjor gikk det tungt, som skrevet tidligere i bloggen. I dag derimot. Det er en helt annen historie.

Jeg begynte å gå fra morgenen av. Greit å vite at man har dagen. Spesielt med fjorårsturen friskt i minne. Det var med en ro blandet med litt lett nervøsitet for turen jeg begynte oppstigningen opp kleiva. Litt over 20 km i fjellet og 800 høydemeter opp er en durabelig økt. Men opp skulle jeg. Jeg kjente det litt fra gårsdagens tur til Hærvola, men det ville vel gå seg til med oppvarmet muskulatur.

Det var kjølig fra morgenen med 6 grader, men fuglekvitter å sol fjernet raskt tankene på det, og det ble fort nok varmt og svett når jeg beveget meg oppetter lia. Etter en time tok jeg en liten pust i bakken, der hvor man er kommet opp så man ser innover myrene som strekker seg til foten av Hermannssnasa. Her innover fant jeg to rypeegg som var klekt. Får håpe det var kyllinger i området selv om det bare var to jeg fant.

Rypeegg som var klekt.

Jeg gikk en liten time til, og da var jeg klar til å begynne stigningen.Der ble det en rast ved elva som renner ut fra den innerste av tverråsjøan.

Siste rast før oppstigningen

Ca 500 høydemeter den neste halvannen timen. Jeg fant meg en veldig fin trasé å gå opp. Den var ikke for bratt, men svelget unna høydemeter i et greit tempo. Noen pauser for å knipse litt bilder ble det (med telefon,

Ensom og større enn sine frender rundt

speilrefleksen ble igjen hjemme i dag). Man må bare beundre utsikten på veien opp. Den er en åpenbaring. Og i slikt vær som i dag; helt fantastisk.

Fjellbjørkeskogen ved foten av fjellet er uendelig vakker.

Jeg kom meg opp på toppen på 3 timer og 20 minutter fra jeg gikk fra bilen. Det var jeg godt fornøyd med.

Kan ikke klage på utsikten ved dagens lunch på toppen av snasa

Hermannssnasa. Lengste turen i ti på topp.

På toppen ble det en rast med brødskiver og vann. Samt en liten bounty sjokolade jeg fant liggende hjemme. Det ble feiringen for å ha tatt alle ti postene i årets "ti på topp." Og vann så klart. Det var det beste av alt.

Godt og friskt vann

Så da var det bare å rusle hjem igjen. Vel nede ved bilen hadde jeg brukt totalt 6 timer og 59 sekunder. Hehe. Jeg hadde et håp om å komme under 6 timer oppe i lia, men den gang ei. Ble bare nesten. Det står i sterk kontrast til de 10 timene jeg brukte ifjor. Bedre grunnlag og bedre rutevalg. Det gjorde Hermannssnasa til en veldig positiv opplevelse. Og føttene? Litt møre, men det skal bare mangle etter en slik tur.

Takk for turen!

Hærvola

Jeg og bikkja Wilma. En god turkamerat.

I dag gikk jeg meg en tur til toppen av Hærvola (753moh), som ligger i Verdalsfjella i Verdal kommune. Det er en godt merket løype, og jeg vil påstå at det er en av de flotteste fotturene man kan ta i Verdal. Det er fin sti til over tregrensen, og man går på bare berget, noe som gir en fin høyfjellsfølelse. Det er lettgått, men med et par kneiker som gir litt utfordring for blodpumpa. Hele turen tar ca 2,5 timer og er ca 7,5 km lang. Kan anbefales, og det er tross alt friluftslivets år i år.

Heilo

I dag var jeg så heldig å få besøk av en Heilo. Denne fjellets fugl som synger så melankolsk vakkert. Et sikkert kjennetegn for våre fjell. Når jeg attpåtil fikk et suverent vær kan jeg ikke klage på turen i dag.

Takk for turen.

Med toppen av Hærvola til venstre. Fint sted.

Noe av turen er i bratt terreng.

Oppe på platået på Hærvola. Snart toppen.

Heilo

Testing av nytt objektiv

Fikk et nytt objektiv til kameraet i posten forleden dag. En vidvinkelszoom. Sigma 10-20mm f.4.0-5.6 EX. Har alltid hatt lyst på et vidvinkelobjektiv til landskapsfotografering, Så i kveld stakk jeg ned i fjæra like ved der jeg bor for å teste det ut. Skulle gjerne hatt større blenderåpning på det, men dette var i en mer passende prisklasse. Rundt 3000 kroner koster dette objektivet. Her er resulatet av første prøve nå i kveld.

10mm f/10.0 1/250sek ISO100

10mm f/9.0 2.sek ISO100

10mm f/10.0 1,6sek ISO100

10mm f/10.0 2.0sek ISO100

Sølvmerke

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå, men i dag fant jeg ut at det var verdt å gjøre det. Jeg har drevet og puslet med å ta kjentmannsmerket her i Verdal. Det består av 37 poster, fortrinnsvis forskjellige topper rundt om i kommunen. Et kjempetiltak som hjelper med på å gi et litt ekstra spark bak for å komme seg ut. Har man klart 10 poster har man klart bronsemerket, 20 poster sølvmerket og 30 poster gir gullmerke.

I dag gikk jeg, Espen og Stian opp på Storhavren. Et fjell i fantastiske omgivelser. Espen tar også kjentmannsmerket. Det var en helt suveren dag. Blå himmel, sol og 10 - 12 varmegrader. Vi gikk til fots, og kanskje er vi de første i år til å gå på toppen til fots og ikke på ski. 9 personer hadde vært på toppen før oss i år. Det var delvis bart, men også en del snø enda. Snøen bar tidvis, og tidvis bar den ikke, så det ble noen høye kneløft i løpet av turen får man si. Det var ikke noe problem å få svetten til å sile så det hørtes ut som en sildrende, flomstor vårbekk.

På toppen ble det kaffe og lefse. På turen ned var vi så heldig at vi traff på rypa også. Totalt så vi 5 stykker. En helt nydelig dag i fjellet som ble kronet med klipp nummer 20 og sølvmerke. Men vi tar 10 til og går for gull.

Helt fantastisk. Takk for turen.

Wilma på toppen av Storhavren

Stian og Espen på vei opp.

Hermannssnasa i all sin prakt

Begynner å bli vår i fjellet

Undertegnede og Wilma.

Hermannssnasa

Wilma

Rypa var hjemme...

...Før den dro bort

Herlig vårfølelse

Stakk idag morges på ny tur til Vera og veresvatnet for å prøve lykken på isen. På nytt med min far som følge. Vi dro hjemmefra klokka halv sju i dag morges, og fisket noen timer. Vel, det var dårlig med bitt kan man si. Far min fikk en ørret på ca halvkiloen, men det var det. Ikke napp, ingenting.

Men du verden for et vær. stille, sol og plussgrader. Rene påskestemningen og følelsen av vår. Skikkelig vår i fjellet. Nesten ikke snø, og snøen bærer. Bikkja Wilma tok ut en rypestegg, så det er jo moro å se. Hadde bare fuglearbeidet vært litt bedre på 6-åringen... Vel, vel. Moro er det å se at naturen kommer til liv, og begynner å våkne og gni seg i øynene mot sola som varmer mer og mer. En helt fantastisk dag som ble avsluttet med nystekte vafler til Otelie Sisselvold. Herlig.

Ørret

Nydelig vårfølelse i midten av mars. Helt utrolig.

Mens vi venter på fisken.

Fantastiske Sisselvolden i Vera

De svenske Skjækerfjella

Ørret

Her har reven lusket. Helt ferske spor.

Bikkja får fysisk fostring.

Rypespor etter beiting.

Rypa har tatt rennafart.

En lykkelig hund.

Isfiske på Leksdalsvatnet

I dag dro jeg og fattern ut på ny isfisketur. Denne gangen litt mer opplagt. Vi dro også til et vann litt nærmere der vi bor, nemlig Leksdalsvatnet. Vi planla først å prøve oss utenfor høgberga, men med den speilblanke isen med et lite vannlag, og med såpass sterk vind som det var i dag ble det en umulighet. Jeg gikk ut på isen, men stillestående så seglet jeg bortover isen kun ved at vinden blåste. Vi fant dermed ut at vi måtte på et sted med litt mindre vind, slik at vi i det minste kunne få til å fiske.

Ny destinasjon, og her blåste det også, men ikke verre enn at det gikk og at vi fikk ta kaffen på land hvor vi var helt i le. Det som var litt morsomt var at det satt en havørn ute på isen når vi kom. Den lettet og fløy noen få meter av gangen. Dette gjentok seg. Vi var sikre på at den var syk. Da vi kom på isen dro den sin kos. Vi fant ut at den oppførte seg som den gjorde fordi det lå igjen fisk på isen etter andre fiskere.

Vi fikk ut et par snører hver,og også i dag begynte det å nappe hos fattern. Vi fisket med 2 meters mellomrom, men han dro den ene fisken etter den andre samtidig som det bare var svart hav for min egen del. Jeg byttet hull, og jaggu fikk ikke jeg noen fisker også.

Det må vel sies at det var smårøye som vi fikk opp, men noe av det var grei nok stekefisk. Flere var ute i ærend etter mat, og ørna hadde ikke glemt oss. Etter en stund kom den tilbake, seglende over oss for å se etter et måltid.

Vi dro opp til sammen rundt 30 røyer i dag. Og ørna, jo, den fikk sitt måltid også i dag.

Takk for turen!

Blank, blank is. Fattern i aksjon

Denne satt havørna og spiste på da vi ankom vatnet

Kaffepausen ble tatt på land

Vinden spredte fisken utover isen. Hvor mange ser du?