De aller fleste turer oppleves som fine, og man har helt kontroll over situasjonen. Her ble ikke historien helt sånn. Jeg hadde bestemt meg for å gå til Hermannssnasa, nest høyeste fjellet, etter Løysmundhatten, i Verdal kommune. Det er 1035 moh. Det er en ganske lang tur, omtrent 20 km tur/retur. De første 7 km gikk fint, og jeg hadde det hyggelig på tur. Det ble ekstra hyggelig å ta opp 15 liryper som trykte godt. Bikkja likte det også. 8 som fløy først, støkket av hunden. Jeg gikk frem for å se etter gjenliggere, og da tok det ut 7 ryper til. Om dette var et veldig stort kull, eller to kull som satt sammen er jeg ikke sikker på. Satt ikke noen stegg sammen med dem. Det ble en rast med vann og ei brødskive før oppstigningen tok til. Det var her jeg bommet.
Jeg bommet på veivalget. Istedet for å runde naturlig rundt vola opp på østsiden av fjellet, gikk jeg så og si rett opp mot nordsiden av snasa. Det er veldig, veldig bratt, og tett i tett med bjørkekratt som jeg måtte til tider bryte bikkja og meg selv gjennom. Jeg brukte veldig lang tid på dette, og det sugde kreftene ut av føttene. Man ser ikke så langt opp av gangen, for det er bratt. Man ser kanskje 40-50 meter. Når man har kommet dit er det på nytt 40-50 meter opp man ser. Og slik fortsetter det. Jeg må ærlig innrømme at tanken om å bryte og heller gå ned igjen ikke var langt unna. Den tanken kom mange ganger. Endelig oppe, så trodde jeg det skulle bli bedre. Det ble det ikke. Opp en morenerygg, bare for å se at det er en til like bortenfor. Opp og ned, opp og ned. Hele veien. Svetten rant, og melkesyra banket i låra. Tok ut et fjellrypekull med 6 fugler i. Det var jo hyggelig, og for en skuddmulighet det hadde vært om man hadde vært der på jakt.
Til slutt flatet det ut, og klarte å gå i ett strekk til sørsiden av fjellet hvor den beste bestigningsmuligheten er. På dette tidspunktet var jeg skikkelig utkjørt, og da jeg så siste bratta, med stigning på 150 meter nesten rett opp. Da snudde jeg og gikk ned. Tenkte jeg. Jeg tenkte at "faen heller," så nærme målet. Jeg begynte på stigningen og fikk krampe i begge låra. Prøvde å spise, men fikk ikke i meg noe, kun noen få nøtter og vann. Når jeg var kanskje 70-80 meter fra toppen, lå jeg der og pustet og peste med vondt i hele kroppen klar for å bryte og gå ned, så kom det et ansikt til syne 60-70 meter. Det ga litt kick igjen, og jeg kom meg opp. For et blodslit. Men endelig stod jeg på toppen. Utsikten greide jeg ikke å nyte, hadde nok med å skrive navnet i boka og klippe i kjentmannsmerkekortet. Kramper i låra, og fortsatt over 10 km å gå ned til bilen. Jeg hadde bange følelser for nedturen. Men jeg kom til toppen.
På vei ned var det kun om å holde beina i gang. Tok opp en enkel fjellrype i den bratte nedstigningen fra toppen. Tøft. Kom litt lenger ned, og da ble det en liten rast. Eller rast og rast. En neve nøtter og vann var det jeg fikk i meg. Tok opp et nytt kull med fjellryper, 5 fugler i kullet. Morsomt. Kom greit ned til tverråsjøan, og det ble noen lange, tunge kilometer i blautmyr (tok opp en lirypestegg som bikkja tok stand på) før man endelig kunne begynne nedstigningen mot kleiva og bilen. For en tur.
Vel nede. Det ble en hard tur, noe jeg hadde ventet, men ikke så hard. Det som er bra med dette er at det neste gang (selv om jeg bannet på at jeg aldri skulle på toppen noen gang igjen)vet mye bedre om hvor det er greit å gå, og hva som skal til for å få en bedre opplevelse, bedre rutevalg og en bedre opplevelse. Og så er det bra for beina når man skal på rypejakt om en ukes tid.
Takk for turen.
 |
| Ser det karakteristiske målet i det fjerne - Hermannssnasa |
 |
| Kommet litt nærmere, men fortsatt litt å gå |
 |
| Ble en vanningspause her på vei innover. Hunden nyter livet i løs tilstand |
 |
| Nærmer seg oppstigning |
 |
| Siste rast førr oppstigning, på et aldeles nydelig sted |
 |
| På vei opp, og mørningen har startet. Veien som er gått |
 |
| Wilma og utsikten. En av utallige pauser opp |
 |
| Det klassiske toppbildet, 1035 moh |
 |
| Bra jeg tok bilde av utsikten, kunne ikke nyte den fra toppen |
.jpg)
