lørdag 14. mars 2015

Herlig vårfølelse

Stakk idag morges på ny tur til Vera og veresvatnet for å prøve lykken på isen. På nytt med min far som følge. Vi dro hjemmefra klokka halv sju i dag morges, og fisket noen timer. Vel, det var dårlig med bitt kan man si. Far min fikk en ørret på ca halvkiloen, men det var det. Ikke napp, ingenting.

Men du verden for et vær. stille, sol og plussgrader. Rene påskestemningen og følelsen av vår. Skikkelig vår i fjellet. Nesten ikke snø, og snøen bærer. Bikkja Wilma tok ut en rypestegg, så det er jo moro å se. Hadde bare fuglearbeidet vært litt bedre på 6-åringen... Vel, vel. Moro er det å se at naturen kommer til liv, og begynner å våkne og gni seg i øynene mot sola som varmer mer og mer. En helt fantastisk dag som ble avsluttet med nystekte vafler til Otelie Sisselvold. Herlig.

Ørret

Nydelig vårfølelse i midten av mars. Helt utrolig.

Mens vi venter på fisken.

Fantastiske Sisselvolden i Vera

De svenske Skjækerfjella

Ørret

Her har reven lusket. Helt ferske spor.

Bikkja får fysisk fostring.

Rypespor etter beiting.

Rypa har tatt rennafart.

En lykkelig hund.

søndag 1. mars 2015

Isfiske på Leksdalsvatnet

I dag dro jeg og fattern ut på ny isfisketur. Denne gangen litt mer opplagt. Vi dro også til et vann litt nærmere der vi bor, nemlig Leksdalsvatnet. Vi planla først å prøve oss utenfor høgberga, men med den speilblanke isen med et lite vannlag, og med såpass sterk vind som det var i dag ble det en umulighet. Jeg gikk ut på isen, men stillestående så seglet jeg bortover isen kun ved at vinden blåste. Vi fant dermed ut at vi måtte på et sted med litt mindre vind, slik at vi i det minste kunne få til å fiske.

Ny destinasjon, og her blåste det også, men ikke verre enn at det gikk og at vi fikk ta kaffen på land hvor vi var helt i le. Det som var litt morsomt var at det satt en havørn ute på isen når vi kom. Den lettet og fløy noen få meter av gangen. Dette gjentok seg. Vi var sikre på at den var syk. Da vi kom på isen dro den sin kos. Vi fant ut at den oppførte seg som den gjorde fordi det lå igjen fisk på isen etter andre fiskere.

Vi fikk ut et par snører hver,og også i dag begynte det å nappe hos fattern. Vi fisket med 2 meters mellomrom, men han dro den ene fisken etter den andre samtidig som det bare var svart hav for min egen del. Jeg byttet hull, og jaggu fikk ikke jeg noen fisker også.

Det må vel sies at det var smårøye som vi fikk opp, men noe av det var grei nok stekefisk. Flere var ute i ærend etter mat, og ørna hadde ikke glemt oss. Etter en stund kom den tilbake, seglende over oss for å se etter et måltid.

Vi dro opp til sammen rundt 30 røyer i dag. Og ørna, jo, den fikk sitt måltid også i dag.

Takk for turen!
Blank, blank is. Fattern i aksjon

Denne satt havørna og spiste på da vi ankom vatnet

Kaffepausen ble tatt på land

Vinden spredte fisken utover isen. Hvor mange ser du?

Isfiske på veresvatnet

I går dro jeg, rett fra 12 timers nattskift, sammen med fattern til vera for å prøve oss på litt isfiske. Vi gikk utpå, og far min med sitt sedvanlige fiskehell fikk en flott ørret på 0,62 kg. Selv om den var litt lang og ville vært i langt bedre kondisjon på sommeren så var fiskeren veldig fornøyd. Ikke lenge etter trakk han opp ei røye, eller "rør" som vi sier her. Selv ble jeg beklageligvis svartfisker denne dagen. Ingen fisk å få. Men jeg har trua på det til siden. For man kan ikke gjøre annet enn å lengte etter Staukerens kneisende trone i horisonten, og landfokkets sildring rundt et par småkalde føtter. Det er fint å kjenne på.

Vi besøkte Otelie og Birger Sisselvold på Sessilvollen. Der fikk vi nystekte vafler og kaffe. Det ble titing på VM-tremila for kvinner. I alle fall for noen, undertegned merket søvnmangelen og duppet seg gjennom hele greia.

Takk for turen.



Fattern med fin ørret på 6,2 hg.