 |
| Hermannssnasa |
Et nytt forsøk på Snasa i år. I fjor gikk det tungt, som skrevet tidligere i bloggen. I dag derimot. Det er en helt annen historie.
Jeg begynte å gå fra morgenen av. Greit å vite at man har dagen. Spesielt med fjorårsturen friskt i minne. Det var med en ro blandet med litt lett nervøsitet for turen jeg begynte oppstigningen opp kleiva. Litt over 20 km i fjellet og 800 høydemeter opp er en durabelig økt. Men opp skulle jeg. Jeg kjente det litt fra gårsdagens tur til Hærvola, men det ville vel gå seg til med oppvarmet muskulatur.
Det var kjølig fra morgenen med 6 grader, men fuglekvitter å sol fjernet raskt tankene på det, og det ble fort nok varmt og svett når jeg beveget meg oppetter lia. Etter en time tok jeg en liten pust i bakken, der hvor man er kommet opp så man ser innover myrene som strekker seg til foten av Hermannssnasa. Her innover fant jeg to rypeegg som var klekt. Får håpe det var kyllinger i området selv om det bare var to jeg fant.
 |
| Rypeegg som var klekt. |
Jeg gikk en liten time til, og da var jeg klar til å begynne stigningen.Der ble det en rast ved elva som renner ut fra den innerste av tverråsjøan.
 |
| Siste rast før oppstigningen |
Ca 500 høydemeter den neste halvannen timen. Jeg fant meg en veldig fin trasé å gå opp. Den var ikke for bratt, men svelget unna høydemeter i et greit tempo. Noen pauser for å knipse litt bilder ble det (med telefon,
 |
| Ensom og større enn sine frender rundt |
speilrefleksen ble igjen hjemme i dag). Man må bare beundre utsikten på veien opp. Den er en åpenbaring. Og i slikt vær som i dag; helt fantastisk.
 |
| Fjellbjørkeskogen ved foten av fjellet er uendelig vakker. |
Jeg kom meg opp på toppen på 3 timer og 20 minutter fra jeg gikk fra bilen. Det var jeg godt fornøyd med.
 |
| Kan ikke klage på utsikten ved dagens lunch på toppen av snasa |
 |
| Hermannssnasa. Lengste turen i ti på topp. |
På toppen ble det en rast med brødskiver og vann. Samt en liten bounty sjokolade jeg fant liggende hjemme. Det ble feiringen for å ha tatt alle ti postene i årets "ti på topp." Og vann så klart. Det var det beste av alt.
 |
| Godt og friskt vann |
Så da var det bare å rusle hjem igjen. Vel nede ved bilen hadde jeg brukt totalt 6 timer og 59 sekunder. Hehe. Jeg hadde et håp om å komme under 6 timer oppe i lia, men den gang ei. Ble bare nesten. Det står i sterk kontrast til de 10 timene jeg brukte ifjor. Bedre grunnlag og bedre rutevalg. Det gjorde Hermannssnasa til en veldig positiv opplevelse. Og føttene? Litt møre, men det skal bare mangle etter en slik tur.
Takk for turen!
