Venting, mye venting. Sitter i nesten 2 timer før jeg ser de første duene. De slår seg ned i et tre 100 meter unna. De følger nok med på lokkeduene før de tørr å gå ned for å beite. De gjør gjerne slikt når det er litt vind, slik som i dag. Jeg står og somler med kameraet da ei due slår ned mot lokkeduene, men hun snur, og jeg rekker akkurat ikke å fyre av skuddet før hun er borte. Skjerping, vær mer beredt med hagla. Det ble verken skudd eller bilde av den. Duene i treet er borte. De så nok den panikkartede "bytte utstyr"- bevegelsen bak kamuflasjenettet.
En lang tid går. Så kommer det plutselig ei due, ut fra intet, og vil sette seg. Pang sier det, Fjærskya står ut fra fuglen, og dua deiser i bakken. Yes! tenker jeg mens duna henger i lufta, finner seg en vind og flyter avsted.
Så ble det stille igjen. Ikke noe duer i lufta. Ingenting å se. Kun småfugl og trost. En og annen kråke kraer bak krattet. Men ingen duer. Det går over en time, og da ser jeg ei due, to duer, tre duer. På 200 meters hold med retning vekk i fra meg. Takk for den. Det blir ingen flere sjanser for skudd, og etter nesten 5 timer gir meg. En skuddsjanse på 5 timer kan sette noen og enhver på prøve. Men et skudd, og ei due. Uttellinga er 100 %. Ikke verst bare det.
Det var bra trekk her for noen få dager siden, og skjøt ei due her da også, men med mye mer fugl i lufta. Hvor, hvor er de nå? Eller som vi sier her:
- Korr korr?
De nærmeste lokkeduene sett fra kamuflasjenettet. |
Lokkeduene beiter så fredelig på morgenen, men lite "artsfrender" å se. |
Disse slo seg ned i et tre og beskuet oss. De så vel kamera-børsemanøveren min og dro avsted. |
Fint er det nå uansett i godværet på høsten. |
Et skudd, ei due. Full uttelling. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar