Sesongens første isfisketur

06:30 bip-bip-bip. 06:45 bip-bip-bip. Må vel stå opp da. Det er tross alt duket og lagt opp til fest. Oh'yes. Endelig skal vi på isen. Se om vi kan få noe julerøyer eller ørret.

Jeg, Rune og Dennis (som må være første New Zealander som fisker på isen på Veressjøen kanskje?) la oppover mot Vera. Den skjønne fjellbygda inn mot svenskgrensa. Det snør lett, for så å snø tett. Vi har snøvær hele den timeslange kjøreturen.

Vel fremme hadde vi litt av et syn; intet mindre enn 23 praktfulle orrhaner kom susende over hodet på oss innenfor skuddhold. Slike magiske øyeblikk er det en husker inn i evigheten.

Vel, på tide å bevege seg utpå isen. Hadde med et par truger, disse skulle Dennis få låne da det var rykter om overvann på isen, og han hadde lave fjellstøvler. Truger hadde ikke vært dumt. Med snø opp til lysken enkelte steder var det føling med enkelte muskelgrupper som ikke får kjørt seg så hardt bestandig. Ellers gikk snøen bare opp til knærne når vi kom oss utpå isen, og vi gikk 2-300 meter ut på isen for å få noe vann under den. Gode 15 cm med stålis. Bore hull. Tre på maggot. La blinkene og herligheten synke ned i det kalde og våte. Vente. Vente lenge.

Det var lite fart i fisken i dag. Vi spiste brødskive for å få det til å nappe. Drakk kaffe eller te for å få det til å nappe. Begge delene samtidig for å oppholde begge hendene for at det skulle nappe. Beredt til å hive både blingser og kaffekopper i alle himmelretninger for å trekke fisk. Neida. Lite fart i fisken i dag.

Så, endelig! en umiskjennelig bevegelse i tuppen av stikka jeg hadde. Jeg så det ikke selv. For ivrig med å høre Dennis fortelle de mest utroligste historier om Thunderbird med danseaktig innlevelse (Jeg vet fortsatt ikke hva Thunderbirds er). Rune og Dennis gjorde meg oppmerksom på bevegelsen, Vente litt. gi et lite mothugg. Fast fisk. Opp kom en skinnende fin røye på 150-200 gram. Enestående. For en lykke, og kroppen fylles av eufori og ekstase. Kanskje ikke fullt så ille for den lille som ligger der. Men fisk er fisk, og jeg ble heldigvis ikke svartfisker denne dagen.

Det ble eneste fangst, og vi vendte nesen hjemover. Med snøføre og dårlig sikt hadde vi heldigvis, må jeg si, en kjørelærer bak rattet. Det føles trygt og godt. Herlig dag på isen i snøværet.

Takk for turen!