Kråksjøkrysset - Kråksjøen - Stångbakkvåttån

En liten trimtur på fjellet i dag. Parkerte ved Kråksjøkrysset og gikk til Kråksjøen, over til Stangbakkvåttån å tilbake. Ble en tur på 12 km, sammen med svogeren og Wilma (bikkja). Tror Wilma synes det var herlig å få springe løst i fjellet igjen, strekke ordentlig på kroppen. Så ikke noe rype på turen, og det er litt kjedelig. Men slik er det. Fin tur, og kroppen blir litt bedre ift rypejakta. Og det er bra, for å si det mildt. Jakta blir mye mer morsom når man har et grunnlag å gå på. Takk for (na)turen.

Svogeren - vanningspause

Wilma vasser i Kråksjøen.

Forlatt.

Forevigelse

Hvordan ble det bildet da tro?

Wilma lukter etter fugl.

Duejakt

Ny dag med ny mulighet for duefall. Gikk jo ikke helt tipp topp sist gang. I dag var iallefall været upåklagelig. Det som ble spenningsmomentet i dag var at åkeren ikke var tresket enda. Det begrenser jo mulighetene litt, da man på ta overflygere. Åkeren vi posterte ved sist er så godt som pløyd opp. Nydelig vær, og det var jo noen duer i lufta også. Spennende. Først kom det en due, og begge to fyrte av; BOM,BOM sa det. Og bom ble det. Dette skulle gjenta seg. BOM BOM, og bom igjen. Der får man igjen for å ha vært for lite på leirduebanen i år. Når sant skal sies, har jeg kun vært der en gang i år.

Nye duer på gang. BOM,BOM og ny bom. Denne gangen var nok man nok litt ivrig i tjenesten, for holdet ble på kanten av hva man bør skyte på. Det som var hyggelig, var at det mellom all småfuglen var at et rådyr kom jumpende gjennom byggåkeren. Så det først på ca 200 meters hold, og passerte oss på ca 40 meter. Slike øyeblikk gjøe det til en knalltur selv om det ikke blir med fugl hjem. Kameraet ble igjen hjemme i dag også, så det tok bilde av dyret med mobilen, men det blir ikke helt topp notch. Gleder meg il de får tresket, og prøvd seg på samme sted etter både due og gås. Har hørt rykter om bra andetrekk også.

Ser det ikke så godt, men rådyret ca midt i bildet. Ser hode og hals mot grønn bakgrunn.

Blir bedre når kornet er slått

Etter den dårlige skytinga, så var et godt at jeg tidligere hadde avtalt med en kompis om å skyte litt leirduer. Sagt så gjort. Fikk blåst i vei 200 skudd hver. Betydelig bedre treffprosent også. Jeg har brukt min pumpehagle, Remington 870 SuperMag på jakta til nå. PÅ leirdueskytinga brukte jeg min fars ganle Valmet. Den sitter som et skudd og kalles rypdödaren. Den blir med på rypejakta, derfor brukte jeg den i dag. Blir nok den fremover på due- og kråkejakt.

På videoen treffer kompisen double. Vi skjøt bare (forsøk på) double etterhvert, var bra treffprosent på singeldueur.

Jaktstart!

Endelig. 21. august. Jaktstart.

Grunneiertillatelser, check. Jegeravgift, check.

Sesongens første jakttur i dag (selv om kråker og rev har vært jaktbart en stund). Den gikk etter duer her i Verdal. Det kribler i kroppen når man finner frem jaktutstyret igjen, etter siste kråkejakta i vinter/vår. Sjekket værmeldingen i går kveld, den lovte overskyet, men ikke noe regn. 4 m/s med vind. Helt ok forhold for å få noe duetrekk. Yes, bare å finne senga og vente til morgenen.

Våknet av at jaktkompisen ringte og sa han hadde forsovet seg. Det hadde jaggu jeg også da. Err'e mulig? Men, når det først var skjedd, er det ikke noe vits i å stresse. Kjapp titt ut vinduet, værmeldingen holdt det den lovte. På med klær, kjapp lufting av bikkja, to brødskiver innabords og ut i bilen. Det var i det jeg vred om tenningen på bilen at den umiskjennelige lyden av regn mot bil slo til. En dråpe. To dråpe. Mange dråper. Det ble bare verre og verre. Når vi kom på plass etter å ha satt ut lokkeduene (så likevel en due i det bilen ble parkert), og hadde fått satt ut lokkeduene var det at det skjedde. Maken til åpenbaring av himmelens vidåpne sluser skal du lete lenge etter. Jeg vat et sekund brennsikker på at jeg så Noahs ark komme stupende etter lokkeduene. Akkurat det var nok bare et synsbedrag.

Det ble ingen duer. Det nærmeste vi kom var noen kråker og måker som fløy på 200 meters hold. Litt for langt for hagla. Vent, forresten. Det fløy ei due over oss i det vi satyte oss i skjul, men den fløy altfor høyt. Og en brukbar gåseplog pløyet himmelen en kilometer unna. Skal ikke svartmale situasjonen heller.

Vått å vente på duene.

Venter i spenning

Jaktkompis Eirik

Det var tørt når vi kom, og en bekk når vi dro.

Etter et par søkkvåte timer så bestemte vi oss for å pakke sammen. Da vi kom ut på åkeren for å plukke opp lokkeduene, var en gåseflokk på vei inn dit hvor vi satt. De snudde rundt. Fader. Så også ut til å være et par ender på trekk. Det er mer gås i vente, det er flere duer i vente, og også endene rører på seg. Snart er det rypejakt og skogsfugljakt. Kanskje rådyr innemellom? Det er mye som venter den som er glad i jakt. Det er bare 21. august. Jaktstart.

Karl Johans veg/høgfjellstøtta

Wilma ved høgfjellstøtta

Jeg er med på 10 på topp, som er et samarbeid mellom Verdal idrettsråd og bedriftsidretten i kommunen. Et veldig positivt tiltak for å komme seg ut litt. Før så har høgfjellstøtta vært en av disse 10 toppene, men er ikke det i år. Den er derimot en del av kjentmannsmerket i Verdal, som er noen og 30 forskjellige topper i kommunen. Jeg kjøpte meg dette i år, så da tar vi turen til høgfjellstøtta uansett. Dette er en veldig fin tur som passer for veldig mange. Man går etter vei, hele tiden, som navnet tilsier; Karl Johans veg. Dette var den gamle ferdselsåren mellom Jämtland og Trøndelag, og stod ferdig i 1835.

Fin vei å gå etter.

Sau. Disse ble sanket inn av hund mens jeg gikk turen.

På myra på andre siden av denne pytten gikk det ei Elgku med kalv. Man kan såvidt se kalven.

Jeg gikk tur/retur fra kråksjøkrysset, og jeg gikk innom Eklotjønna i Merraskardet. Like ved parkeringa tok jeg ut et orrfuglkull, og jeg så 3 fugler. Morsomt. Når jeg kom til Eklotjønna var det det jeg mener var tre Musvåker, som fløy over oss og skrek. Mulig det var to voksne og en unge. Vanskelig å si, var ganske lang avstand, og kamerate var hjemme. Hadde kun mobilkamera, og det hjalp ikke særlig mye. Morro lell.

Ser ned mot enden av Eklotjønna.

På veien ned og mot stien så vi også ei elgku med kalv gå over myra foran oss. Igjen så dugde det lite med mobilkamera i stedet for telelinsa. Ellers var det en god del multe å se på denne turen også når man gikk litt bort fra stien. Det var jo bare fint for meg det, for er det noe som smaker nydelig så er det multer. 

Fin bjørkeallé over fjellet.

Karl Johans veg er en del av olavsleden.

Utsikt mot Skardfjellet.

På vei ned igjen. Vakkert og lettgått.

Mer om vegen:
"Ferdselsvegen mellom Sverige og Norge – mellom Jämtland og Trøndelag gjennom Verdalen, har i lang tid vært en viktig forbindelseslinje. Det var den svensk-norske kongen Karl Johan som fikk bygd kjørevegen som skulle lette ferdselen og varetransporten mellom de to landene, og vegen ble også oppkalt etter ham. Arbeidet ble påbegynt i 1821 – to år etter at veganlegget sto ferdig på svensk side! Da vegen var ferdig på norsk side i 1835, ble den betraktet som resultat av stor ingeniørkunst. Allerede etter ca. 30 år var det imidlertid andre byggeprinsipper som gjaldt, og vegen ble avløst av den nye Jämtlandsvegen i 1863, og senere nedlagt i 1917. Det er utført restaureringer på vegens murverk siden 1985 av Statens vegvesen. Vegen er en helhetlig og godt bevart vegstrekning der det også er bevart flere representative og tidstypiske steinhvelvbruer. Karl Johans Vei er 17,5 km og inkluderer Kong Karl Johans Klev. Vegstrekningen krysses på et punkt av riksveg 72. Vegen er grøftet og har forstøtningsmurer som i hovedsak er dekket av vegetasjon. Vegdekket består av grus og gress, og den går over en rekke steinhvelvbruer, ei hellebru, mange tørrmurte stikkrenner og to nyrestaurerte trebruer. To milesteiner i støpejern står også langs vegen. Kleiva har murer på opptil tre meters høyde. Vegen er i dag en mye brukt turveg. Vegen er en del av Vegvalg – Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger bruer og vegrelaterte kulturminner."

For meg og bikkja ble det 15,3 km i føttene. Det kjennes at det trengs litt mer trening for oss begge før jakta setter i gang igjen, og om 4 dager kan vi slippe bikkja igjen, det blir andre saker. Tusen takk for en fin tur. På gjensyn.

Tur i nærområdet

Var i dag en liten tur i nærområdet for å komme meg ut litt igjen. Jeg var nærmere bestemt på Volhaugen. 4 minutter med bil unna, så er man i skogen. Tok med meg fotoapparatet og ruslet i vei. Om jeg var ekstra heldig ville jeg få med litt kantareller i sekken også. Jeg gikk seterstien opp, ved Hestgreivollen. Man trenger ikke å dra langt for ordentlig trening i lårmuskulaturen. Veldig bratt terreng opp i 20- 25 minutter før det flater ut og du er nesten på Marsteinsvola. Jeg ruslet litt hit og dit etter stier, utenfor stier, langs myrkantene etter gode opplevelser. Jåblommen stod hvit og rak på myrene, og jaggu ble jeg ikke skremt av skogheksa før et Lavskrikepar gjorde entre på arenaen.

Jåblommen står rak og stolt på myra.

Skogheksa, her er det bare å oppføre seg ordentlig.

Lavskrika fulgte meg flere hundre meter før de hoppet i bekken og tok et bad. Fikk ikke festet det så godt på bilde, 200mm-linsa blir litt i minste laget merker jeg.

Lavskrika slo seg ned, nysgjerrig som den er.

Lavskrika fortsatte å følge etter meg lenge.

Våt i fjærdrakta etter et bad i bekken. Det var det siste jeg så av dem
før de bestemte seg for å fly avsted på nytt tokt.

Hadde kaffe og kjeks i sekken, så ved syrstamtjønna ble det en liten kosepause før jeg igjen ruslet ned til bilen. Hele runden tok ca 3 timer, men labbet i rolig rusletempo hele veien og kikket etter motiv, eller satt i blåbærlyngen og spiste blåbær. Og kantareller, ja det fant jeg såvidt noen av, nok til at det blir nystekte kantareller på brødskiva til kvelds. Så nært er det altså myrdrag, stor og gammel skog, ny skog, stier og voller, Så jeg tror et av mine mål  må bli å bruke den nærmeste naturen i større grad enn tidligere.

Klomptjønnin

Ble en overnattingstur til Klomptjønnin. Jeg, bikkja og fiskestanga. Så virkelig frem til å fiske i jomfruelig landskap. Kjøpte til og med fiskesuppe for å ha til kvelds. Vi la i vei innover på formiddagen. Etter en svett tur opp, og over, Reinsmyrhøgda (Hvor vi selvfølgelig støkket reinsdyr) tok vi en rast ved Vargtjønna. Kjennes ut som om det trengs å gås litt til før rypejakta starter. Prøvde fisken litt, men ingen som vil bite. Det var jo her jeg fant ut at jeg hadde satt igjen marken hjemme. Det var jo ikke helt som planlagt for en markfisker. Så da ble jeg nødt til å stole på metallet. Sluk og spinner.

Wilma i fin positur foran de svenske Skäckerfjellen.

Går greit å gå når øyets hvile er vakkert.

Ensom og kronglete, men klamrer seg til livet.

Rypefjæra luktet godt

Kom endelig frem til Klomptjønnin. Da var det på tide med mat, så en kjapp runde med å sette opp telt, så var stormkjøkkenet i gang. Ikke fiskesuppe da riktig nok.

Straks fremme ved Klomptjønnin.

Det er når man kan sitte i ro på denne måten, ved tjønna at man kjenner livspulsen. Hvor godt det er å være til. Den lille brisen i blåbærlyngen. Og grana som speiler seg i krusete vann. Det er noe sjelssettende og sjelsbefriende å ha det privilegiet å ha det så nære. Og all krig og faenskap så langt borte, i fysisk forstand. For tankene vandrer innom de sivile ofrene, barna, på Gazastripen. Og andre krigs- og katastrofeområder på vår klode. Det er når man da atter på ny kjenner brisen gjennom håret, at man skal si takk.

Jeg er god og mett, og jeg plukker multer og blåbær der hvor jeg sitter til dessert.

Gullet glimrer på myrene.

Myggdansen

Etter at middag og kaffe er fortært, så tar jeg en skikkelig velfortjent lur inne i teltet. Alltid godt med en liten dupp etter en liten marsj. Det ble et par timer. Når jeg står opp så leter jeg frem fiskestanga, spent på å se hva som kan røre på seg i disse vannene. Jeg fisker meg en runde rundt vannet, prøver både sluk og spinner i flere varianter. Ingenting, ikke et napp. Ser dårlig ut for fiskesuppa. Etter denne runden vil jeg sette meg ned for å se om jeg kan se antydning til noe liv i dette vannet, for så å fiske på det. Koker opp vann og snekrer sammen en liten solbærtoddy med en liten dæsj whiskey. Det må være lov. 

En liten toddy.

Wilma vil også ha toddy, men får ikke.

Litt senere i det sola går ned, så sitter jeg og speider. Det er en vakker solnedgang, og vinden stilner helt. Blikkstille overflate, og det ser ut til at noe er på gang. Døgnfluer bryter overflata over hele vannet såvidt jeg kan se.

En vakker solnedgang i fjellheimen.

Det klekket store mengder av disse døgnfluene i det sola gikk ned. 

Så nå, tenkte jeg, nå blir det liv her. Ikke så mye som et vak. Det bugner av mat, ikke en eneste fisk bryter vannoverflaten. Er fiskevannet tomt? Finnes det ikke fisk her? Jeg fisker meg rundt vannet en gang til. Helt dødt, stille. Jeg fisker videre i natta, og beveger meg meg til et vann som ligger like nord. Like dødt. Her så jeg ikke samme klekkinga, men ikke noe tegn til fisk. Er vannet fortsatt for varmt spør jeg meg. Står den bare på de dypeste partier og sturer? Vel, jeg sturer ikke, for foran meg kommer månen opp, og bak meg har jeg fortsatt en pastellfarget himmel.

Månen titter opp.

Vakrere ramme under nattfiske får du ikke.

Jeg kan ikke sture. Rundt meg er det så uendelig vakkert. Jeg sitter mellom disse to vannene og ser på to fjellkjeder. Det eneste som bryter stillheten er Storlommen som ligger et sted i nærheten. Det er vakkert, jeg kan ikke sture over at fisken ikke biter. Jeg vil tilbake, og med det avslutter jeg denne turen. Jeg bryter leir neste formiddag, etter litt fiske. Det ble ikke fiskesuppe, og jeg ble ikke mett på opplevelser heller, jeg vil ha mer. 

Blogg

Hei, jeg er en kar som bor i Verdal med min kone og har friluftsliv som en av de viktigste interessene. Jeg liker å rusle rundt med fiskestang i hånd, eller børsa etter småvilt og generelt friluftsliv.  Foto er også noe som har begynt å oppta mer tid, selv med foreløpig(!) begrenset utstyr. Jeg vil forsøke å dele noen historier om mine turer, små og store øyeblikk. Jeg ferdes mest i Nord-Trøndelag og i de vakre Verdalsfjella med kamera, børse, stang eller melkesyre til halsen i de kjente trønderske blautmyrer.

Friluftslivets gleder, velkommen skal du være.

En alltid like sulten måke i Flatanger.

Elgkalv nå i vår.

Drukkenbolt.