Karl Johans veg/høgfjellstøtta

Wilma ved høgfjellstøtta

Jeg er med på 10 på topp, som er et samarbeid mellom Verdal idrettsråd og bedriftsidretten i kommunen. Et veldig positivt tiltak for å komme seg ut litt. Før så har høgfjellstøtta vært en av disse 10 toppene, men er ikke det i år. Den er derimot en del av kjentmannsmerket i Verdal, som er noen og 30 forskjellige topper i kommunen. Jeg kjøpte meg dette i år, så da tar vi turen til høgfjellstøtta uansett. Dette er en veldig fin tur som passer for veldig mange. Man går etter vei, hele tiden, som navnet tilsier; Karl Johans veg. Dette var den gamle ferdselsåren mellom Jämtland og Trøndelag, og stod ferdig i 1835.

Fin vei å gå etter.

Sau. Disse ble sanket inn av hund mens jeg gikk turen.

På myra på andre siden av denne pytten gikk det ei Elgku med kalv. Man kan såvidt se kalven.

Jeg gikk tur/retur fra kråksjøkrysset, og jeg gikk innom Eklotjønna i Merraskardet. Like ved parkeringa tok jeg ut et orrfuglkull, og jeg så 3 fugler. Morsomt. Når jeg kom til Eklotjønna var det det jeg mener var tre Musvåker, som fløy over oss og skrek. Mulig det var to voksne og en unge. Vanskelig å si, var ganske lang avstand, og kamerate var hjemme. Hadde kun mobilkamera, og det hjalp ikke særlig mye. Morro lell.

Ser ned mot enden av Eklotjønna.

På veien ned og mot stien så vi også ei elgku med kalv gå over myra foran oss. Igjen så dugde det lite med mobilkamera i stedet for telelinsa. Ellers var det en god del multe å se på denne turen også når man gikk litt bort fra stien. Det var jo bare fint for meg det, for er det noe som smaker nydelig så er det multer. 

Fin bjørkeallé over fjellet.

Karl Johans veg er en del av olavsleden.

Utsikt mot Skardfjellet.

På vei ned igjen. Vakkert og lettgått.

Mer om vegen:
"Ferdselsvegen mellom Sverige og Norge – mellom Jämtland og Trøndelag gjennom Verdalen, har i lang tid vært en viktig forbindelseslinje. Det var den svensk-norske kongen Karl Johan som fikk bygd kjørevegen som skulle lette ferdselen og varetransporten mellom de to landene, og vegen ble også oppkalt etter ham. Arbeidet ble påbegynt i 1821 – to år etter at veganlegget sto ferdig på svensk side! Da vegen var ferdig på norsk side i 1835, ble den betraktet som resultat av stor ingeniørkunst. Allerede etter ca. 30 år var det imidlertid andre byggeprinsipper som gjaldt, og vegen ble avløst av den nye Jämtlandsvegen i 1863, og senere nedlagt i 1917. Det er utført restaureringer på vegens murverk siden 1985 av Statens vegvesen. Vegen er en helhetlig og godt bevart vegstrekning der det også er bevart flere representative og tidstypiske steinhvelvbruer. Karl Johans Vei er 17,5 km og inkluderer Kong Karl Johans Klev. Vegstrekningen krysses på et punkt av riksveg 72. Vegen er grøftet og har forstøtningsmurer som i hovedsak er dekket av vegetasjon. Vegdekket består av grus og gress, og den går over en rekke steinhvelvbruer, ei hellebru, mange tørrmurte stikkrenner og to nyrestaurerte trebruer. To milesteiner i støpejern står også langs vegen. Kleiva har murer på opptil tre meters høyde. Vegen er i dag en mye brukt turveg. Vegen er en del av Vegvalg – Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger bruer og vegrelaterte kulturminner."

For meg og bikkja ble det 15,3 km i føttene. Det kjennes at det trengs litt mer trening for oss begge før jakta setter i gang igjen, og om 4 dager kan vi slippe bikkja igjen, det blir andre saker. Tusen takk for en fin tur. På gjensyn.