Grunneiertillatelser, check. Jegeravgift, check.
Sesongens første jakttur i dag (selv om kråker og rev har vært jaktbart en stund). Den gikk etter duer her i Verdal. Det kribler i kroppen når man finner frem jaktutstyret igjen, etter siste kråkejakta i vinter/vår. Sjekket værmeldingen i går kveld, den lovte overskyet, men ikke noe regn. 4 m/s med vind. Helt ok forhold for å få noe duetrekk. Yes, bare å finne senga og vente til morgenen.
Våknet av at jaktkompisen ringte og sa han hadde forsovet seg. Det hadde jaggu jeg også da. Err'e mulig? Men, når det først var skjedd, er det ikke noe vits i å stresse. Kjapp titt ut vinduet, værmeldingen holdt det den lovte. På med klær, kjapp lufting av bikkja, to brødskiver innabords og ut i bilen. Det var i det jeg vred om tenningen på bilen at den umiskjennelige lyden av regn mot bil slo til. En dråpe. To dråpe. Mange dråper. Det ble bare verre og verre. Når vi kom på plass etter å ha satt ut lokkeduene (så likevel en due i det bilen ble parkert), og hadde fått satt ut lokkeduene var det at det skjedde. Maken til åpenbaring av himmelens vidåpne sluser skal du lete lenge etter. Jeg vat et sekund brennsikker på at jeg så Noahs ark komme stupende etter lokkeduene. Akkurat det var nok bare et synsbedrag.
Det ble ingen duer. Det nærmeste vi kom var noen kråker og måker som fløy på 200 meters hold. Litt for langt for hagla. Vent, forresten. Det fløy ei due over oss i det vi satyte oss i skjul, men den fløy altfor høyt. Og en brukbar gåseplog pløyet himmelen en kilometer unna. Skal ikke svartmale situasjonen heller.
Vått å vente på duene. |
Venter i spenning |
Jaktkompis Eirik |
Det var tørt når vi kom, og en bekk når vi dro. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar